Det at jeg ikke har spist idag bidrar kanskje ikke veldig til formen, men der har man jo en av de selvforsterkende greiene med å være psyk. Jeg orker ikke å lage mat og jeg klarer ikke å spise næringsdrikker/måltidbars eller frossenpai. Er skikkelig sulten etter bra mat, men klarer ikke lage noe.

Det føles så rart at man kan ligge å gråte høyt i timesvis, men så er det liksom ingen som hører det.

Det er en så merkelig virkelighet å leve i. Mellom 0830 og 15-1530 har jeg tilgang på en meny av helsetjenester de fleste hadde misunt meg, men idet det blir helg eller klokka passerer Tiden er jeg helt alene. De som var på jobb vet at jeg fortsatt sitter her å gråter, og selvfølgelig skal de..

Jeg kunne så ønske jeg hadde speed og piller nå. Da hadde det iallfall ikke gjort så vondt og kanskje jeg hadde fått en pause fra å hylgrine. Selv uten pillene så vet jeg at det hadde gjort mindre vondt å eksistere iallfall. Jeg ruser meg ikke fordi det er gøy, men fordi livet gjør så jævlig vondt.

Jeg doper meg rett og slett ned på kvetiapin. Kanskje får jeg sove til et stykke ut på natta og når jeg våkner styrter jeg tre øl og tre kvetiapin til. Også går alt enda mer til helvete imorgen for da er jeg tom for øl og har ingen penger. Jeg synes det er inhumant at jeg ikke kan få en verdig exit.

Jeg er så ekstremt og farlig dårlig nå. Jeg oppfyller mest sannsynlig kravene til å bli tvangsinnlagt, men jeg vet at der kommer de bare til å gjøre meg enda sykere. Jeg vil bare ha hjelp for jeg vet ikke hvordan jeg skal orke et minutt til av dette.

Jeg er så redd for hvordan idag ender opp.

At this point så skrikegråter jeg så høyt og lager så mye lyd at jeg er redd for at naboen ringer snuten.

Jeg begynner virkelig å tippe skikkelig over.

Jeg har ulegråti i over en time og jeg vet at det kommer til å gjøre like vondt i timesvis og kanskje dagesvis. Hadde jeg i det minste hatt nok ting til at jeg kunne ruset bort noe av det jævlige. Plis. Jeg orker ikke mer.

Kunne ønske jeg iallfall hadde hatt speed så jeg kanskje kunne fått et eller annet oppheng som overkjørte all denne gråtinga. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal deale uten å være bevisstløst eller iallfall bli kjemisk distrahert så det står etter.

Jeg gråt meg gjennom psykologtimen og det vil bare ikke slutte. Kan jeg ikke bare få slippe å late som om at det livet her blir noe bedre. Kan jeg ikke bare få slippe.

Idag er en sånn dag hvor jeg våkner og umiddelbart begynner å grine før jeg i desperasjon begynner å drikke.

Jeg skulle egentlig legge meg for minst tjue minutter siden, men så fikk jeg et akutt behov for å poste nudes på @murmeloctavia.bsky.social og det tar jæla lang tid å skrive alt-tekst til bilder som liksom skal være sexy.

Jeg begynte på det som liksom skulle være en kronikk eller noe, men gudene vet hva det blir. Godt å skrive litt uansett.

Tusen så mye takk til dere som har bidratt! Jeg behøver ikke å stresse igjennom helga og kan faktisk på kjøpt meg løk, potet, gulerot, litt protein, et par billig snusbokser og øl nok til at jeg iallfall har noen til hver dag. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle klart meg uten hjelpa deres.💖💖

Hadde jeg vært lur hadde jeg stikki til Løkka å fått bytta til meg et par gram hasj for de avokadoene.

Vi vet hva som fungerer på rusfeltet; toleranse, forståelse, tilpasning, valgfrihet. En reell satsning ville åpenbart lønt seg. Problemet er at ting tar tid og kuttene alltid kommer før effekten. Kriminaliseringen er elefanten i rommet. All straff for bruk må opphøre om målene skal kunne nås.

...den beste måten (ikke i samtlige tilfeller, men i langt fler enn der d praktiseres idag) å få folk til å slutte med [problematisk atferd], er å gi dem en inngang til aktiviteter som r så meningsfylte og givende at d motiverer dem til å bite tenna sammen og finne veien ut av [problematisk atferd].

Godt å se at det fins i hvert fall _noen_ hjelpetiltak der ute som baserer sin virksomhet _ikke_ på "vi skal gjøre d så ille og belastende for personer å fortsette m [problematisk atferd] at vi på den måten tvinger dem til å bite tennene sammen og slutte m det", men isteden tar utgangspunkt i at...

Det er definitivt mye mørke og sutring og stressing med penger og drugs mye tunge greier jeg skriver om her inne og livet mitt er alt annet enn en dans på roser, men, selv om jeg ikke liker det, må jeg innrømme at ting går litt bedre altså. Jeg har innhold i uka mi og så mange avtaler og smser(1/?)

Meldte meg på Stemmeakademiet til Kim Westergaard på A-senteret og jeg er sikkert slem, men jeg måtte le litt når tittelen til ukens mail var "Hvordan jeg fant min stemme". Han er en flink teknisk sanger altså, men han er liksom bare det. Jeg vil heller at du sprekker på de høye tonene og har sjel.

Det er vel dessverre ikke noen vei utenom. Fikk heldigvis kjøpt litt øl til idag og har litt mat jeg kan spise, men jeg er stadig blakk som fy og får ikke penger før om to uker. Skjønner hvis du er lei tigginga mi. Det er jeg også. Men hvis du vil hjelpe så er vippsen min 93871151. Tusen takk!💖

Bilde av slagord-ansvarlig hos Verdensdagen for Psykisk Helse

hey i don’t usually make posts like these but i see a certain comic artist has made their way here, you might know him from his “daily life of a gay couple” comics, but he made this horribly transphobic comic and threw a temper tantrum when people called him out for it a while back, so look out

Fikk jo sydd litt her på armen for noen uker siden. Stingene er tatt ut og den har vært under bandasje, med litt lufting nå og da. Ser veldig bra ut mtp hva som skjedde. Holder det å bare ta en sånn vanlig papirmedisinteip over at this point? Har ingen bandasjer igjen.

STOP TELLING PEOPLE HOW TO FUCKING EAT.

Det er vel dessverre ikke noen vei utenom. Fikk heldigvis kjøpt litt øl til idag og har litt mat jeg kan spise, men jeg er stadig blakk som fy og får ikke penger før om to uker. Skjønner hvis du er lei tigginga mi. Det er jeg også. Men hvis du vil hjelpe så er vippsen min 93871151. Tusen takk!💖

Definitivt et eklektisk utvalg i matposen da. Spesielt imponert over mengden avokado. Og selv om det ble en veldig heftig og draining opplevelse for meg er jeg veldig takknemlig.💖

Har fått hentet matpose. Det var veldig intenst og det kom en streng dame bort å sa at dette bare var for rusmisbrukere. Begynte å gråte i bilen både fordi det ble så sementert hvor ute å sykler jeg er og fordi jeg ikke har penger til å kjøpe øl som kan gjøre det mindre vondt å eksistere. 💔

Tenk om jeg som ufør bare kunne flyttet til Sveits for å få førstesideoppslag i samtlige medier med krav om bedre vilkår for uføre.

Jeg skjønner liksom ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dagen med bare litt cannabis og "1-2 valium ved behov, men helst ikke hver dag". Hadde jeg i det minste hatt en sixpack, og helst litt speed, men iallfall sixpacken.

Merker jeg er sjeldent nære å prøve å stjele fra butikk igjen. Har prøvd før, men synes det er så ekkelt så har på det meste fått med meg en snap and crackle ekstra.

Hun skal sjekke om de har en bil ledig og hvis så kjører meg ned på Evangeliesenteret for å prøve å få en matpose. Så da må jeg iallfall bare stresse etter penger til øl og sånn. Jeg kunne så ønske dette ikke var ting jeg måtte forholde meg til.

Har samtale med primærkontakten om en liten halvtime og utover gushing om musikkterapi er dagens tema "Hvordan skaffe mat når man ikke har penger eller mental helse for flere timer lange brødkøer." Skikkelig gøy og trivelig tema.

Dette var et litt ambivalent måltid siden det cleana ut det som var igjen av basisgreier i kjøleskapet, men det ble digg. Stekt ris med egg, bittelitt servelat og salami, masse spisspaprika og koriander. Toppet med syltet løk, tonkatsusaus og de sedvanlige agurkene på siden.

Jeg lurer så på hvor mye bedre den mentale helsa mi hadde vært hvis jeg hadde en økonomi det var mulig å leve av og jeg ikke fikk panikk og et veldig sterkt behov for å gråte når jeg sjekka saldoen.

Fikk melding om at vi har fått go ahead av pianisten og det blir samarbeid om "She's like the wind" med piano, sax og meg på vokal. Jeg elsker så innmari at jeg får lov til å faktisk drive litt med musikk.

De to stakkars musikkterapeutene endte opp med et foredrag om hva racemisk amfetamin er, hvordan levo- og deksamfetamin skiller seg i virkning og hvorfor lisdeksamfetamin (aduvanz) ikke begynner å fungere før den passerer leveren og hvorfor dette er bra for å begrense misbruk. What is wrong with me.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på dette. Tenk hvis jeg får det til og faktisk kan få stå på en scene som ikke er karaokevarianten. Låta er i overkant ambisiøs, men tenk å stå der foran masse folk og om ikke naile det få det til bra nok. Det knuser alle drugs som finnes sånn ca.

Ting tyder forresten på at jeg skal gjøre et par låter på en konsert et eller annet sted på Grønland i slutten av måneden. Rockhab eller noe sånt tror jeg det heter. Jeg må bare tørre og helst få øvd inn denne veldig vanskelige låta jeg vil gjøre (og kanskje slenge på litt bellman for kontrast).

Gikk helt fint med minisprekken siden jeg er ærlig og har fått skrevet ut litt mer valium jeg kan ta ved behov nå sånn i starten. Da med løfte om å ikke bruke xan og være forsiktig med alkohol og denne legen er verdt å holde løfter for.

Ikke bare har jeg fått spille og synge "Märk hur vår skugga" akkompagnert av ekstra gitar og klarinettsolo, men jeg har fått hoppe og sprette rundt mens jeg sang "Basket Case" med trommer og dødsbra gitar til.🥰

Hvordan er det meningen at man skal få tissa i Oslo når man faktisk ikke har penger til doavgift?

På vei til musikkterapi og oppfølging angående benzo-nedtrappingen. Ser veldig frem til det og satser på at det tar brodden av alt pengestresset.

Siden det eneste jeg orker å spille om dagen er idle-spill så lurte jeg på hva deres favoritter innen sjangeren er? Det mest kjente er nok Cookie clicker, men mine tre favs er Kittens Game (spilte det ganske aktivt i 2,5 år), Idle Wizards og Antimatter Dimensions. De to siste jeg spiller nå.

Jeg vurderer litt å utvide rallende transkjerring som pælmer tom ølboks på bil som spiller høy musikk utenfor til å også inkludere tøffe gutter som står utenfor vinduet mitt å er tøffe sammen over tid.

Jeg prøver å ha en debatt om at vi ikke tar psykisk helse på alvor, individualiserer ansvaret og ikke har et godt nok helsevesen. Arbeiderpartiet svarer ender opp med å svare at om ungen din blir slått opp med så er det ikke noe for sykehuset. Er det rart systemet svikter?

Maten jeg lager i dag føles nesten litt i overkant. Har bakt poteter, scoopet de ut og blandet med koriander, fløte, msg, chiliflak og ost og puttet det tilbake i skallet før de bakes på nytt for deretter å drukne de i chili og mer ost og gratinere til osten er gyllen.

Det må vere forferdeleg å vere ørn og bli filma, tenk som dei må konsentrere seg for å sjå noble og tenkete ut og gjere viktige ørneting heile tida! Den evige frykta for å snuble i ei rot eller svelje feil og få ei dramatisk hostekule eller noko og øydelegge heile førestillinga folk har om ørnar.