I oljefond-saken var det Høyre, Frp og Senterpartiet som drev politisk verksted med Ap, mens samarbeidspartiene til venstre ble stående igjen utenfor. Jeg har boret litt i hvordan det gikk til at Ap fikk flertallet med seg på den brå vingeklippingen av Etikkrådet.

Forestillingen om et «for stort» FN avslører noen betydelige blindsoner i synet på verdens økonomiske makt- og størrelsesforhold. Også når den kommer fra Klassekampen, som burde vite bedre.

De årlige, globale FN-relaterte utgiftene (inkludert all humanitær krisehjelp og utviklingsstøtte) er (mye) mindre enn Equinors årlige omsetning. Oslo kommunes budsjett er dobbelt så stort som hva *alle* FNs fredsbevarende operasjoner koster. Klassekampen bare: Det er åpenbart at FN er for stort 🤷‍♂️

Er det egentlig mulig å skape reell «trygghet for fremtiden» uten å våge å tenke høyt om hva denne fremtiden skal være? Det norske politiske språket insisterer på å holde fast ved det normale og jordnære. Det er jo som oftest en bra ting, men ikke når det hele glir over i slapp konformitet.

Nå er Ossenbårr i skikkelig trøbbel, og forsvarer seg dypt i 4-4-1 med en halvtime igjen på stillingen 0-3.

Kom igjen nå, Hrrrrsjn-brrrrrr!

Fotballkommentatorer sier ikke «Vouhler-hnnnngah» eller «Bhøddøh-Glemt». Så hvorfor må de alltid, så så si uten unntak, si «Råssenbårr», «Rósenborjj» eller «Rossenborr»?

It is not appropriate to call fascists "fascist" until a secret moment where they are fascist ENOUGH for the self-appointed civility police And then once we hit that secret moment, the ACTUAL police will arrest you for saying it It's almost as if we're just never allowed to call fascists "fascist"

SV, Rødt og MDG – store og mektige på ett vis, små og sårbare på et annet – må tøyle selvoppholdelsesdriften for å oppnå resultater. Ellers risikerer de å bli satt opp mot hverandre av overmakten og henvises til løsarbeid hver for seg. De er ganske enkelt rallarpartiene på rødgrønn side!

Den rødgrønne æraen i norsk politikk begynte 7. september 2001. I sin sluttappell i NRKs partilederdebatt brukte Kristin Halvorsen Stoltenberg-regjeringens ugreie skjebne som brekkstang for å tegne opp en ny politisk hverdag.

Det kan virke som om deler av Norges overklasse er blitt så besatt av formuesskatten som kampsak at alt perspektiv fordufter. Det er ikke bare forholdet til sannhet som har vist seg å være høyst, høyst fleksibelt – nei, her er visst ingen form for argumenter for langt nede i kloakken til å la ligge.

Ap kan ikke komme seg ut av oljefondsskandalen uten å innse at deres egen lære­set­ning om det apo­li­tiske olje­fon­det har vært feil­slått. Selve ideen om det apo­li­tiske har, med utslet­tel­sen av Gaza, i seg selv blitt noe dypt poli­tisk. Norske illu­sjo­ner møter israelsk ekstremisme.

Det er ganske fascinerende å se hvor mange i norsk politikk som virker overrasket over at det å forsvare investeringer i stort monn i et land som begår grove forbrytelser for det første kan gi avkastning, og for det andre kan medføre at en selv bidrar økonomisk og moralsk til forbrytelsene.

BREAKING: Israel’s mass displacement campaign is erasing Gaza. Since breaking the ceasefire, over 30 evacuation orders hit 68 of 79 neighbourhoods. 2.2 million people have been forced into areas with no food, water, shelter or anything to keep them safe. #EndTheSiege #Gaza

Kan vi ikke bare droppe spillerene og simulere a la Football Manager for å være på den sikre siden?

Fotballen er blitt kuppa av den typen som er elevrådsleder hvert år og som sitter med lupe og regelheftet og kverulerer under hele partiet med brettspill. Hvorfor ikke få inn en revisor på banen i samme slengen, da blir jo fotballen ENDA mer «korrekt» (og enda mer døll).

Det som er mest nytt med nye KrF, er den sleivete kynismen. Det virker ikke som om det egentlig er den kristne kulturarven Krf for tiden er mest opptatt av å bevare – men eget partis beste. Da får det bli som det blir med konsekvensene.

Å se Høyre-politikere klage over persondyrking av *andre partiers* lederfigurer … hehe, ja, da har vi sett det, og.

Hver foreldregenerasjon lager sine helvetesberetninger om ungdommen. Vi elsker å sette dem på pidestall. Fra «Himmel og helvete» i 1969, via Konstablenes Maggaband på åttitallet…og til «Adolescence» i 2025.

Hvorfor brukte Arbeiderpartiet så mye tid og krefter på å kanalisere distriktsopprør og gjøre politiske innrømmelser til Senterpartiet over flere år, dersom det nå tilsynelatende er så utrolig fint å slippe?

Dersom vi i «kjølighetens» eller «realismens» navn presser Ukraina til å akseptere løgnene som fortelles om dem, vil det til slutt også bli vårt eget problem. USAs behandling av Ukraina er et forvarsel om hva resten av Europa har i vente, enten vi liker det eller ikke.

De første exit polls i Tyskland tyder på at fire av fem tyskere ikke har stemt AfD. Jeg skriver det ikke sånn for å bagatellisere: at et høyreekstremt parti får 19,5-20% er KRISE. Men det er for tida enormt masse takes om at "Folket vil" og "Folket mener" osv og altså: Nei.

Tråd. For noen år tilbake var det mange i medie-Norge (ja, Aftenpodden, jeg ser på dere) som syntes det var så kjekt at fascisten Steve Bannon ble invitert til Nordiske mediedager. Vi må jo forstå hva han står for og hvordan han opererer, må vite!

Ja dere, gratulerer med 9/01/25! 🥁

Ikke prøv deg, Velle. open.spotify.com/track/1GBAlF...

Jeg vet ikke om Yuval Noah Harari helt er bevisst det selv, men det ligger en latent og ikke ferdig utviklet skepsis til demokratiet mellom linjene i verdenssynnet han formidler i sin nye bok 'Nexus'.

Haha, nei så merkelig at unge folk gir seg på Stortinget, dere

Høyre må være det første partiet i norsk politisk historie som oppnår full regjeringsslitasje *før* de har inntatt regjeringskontorene.

"Humanitær sone"

Et påfallende trekk med den nåværende regjeringen er at den har lent seg mot *begge* Arbeiderpartiets ytterpunkter – en budskapsorientert venstrepopulisme på den ene siden, og streng systemorientering med et pragmatisk forhold til privat velferd på den andre – i én og samme stortingsperiode.

Med den nye abortloven kommer regjeringen med prinsipielle innrømmelser overfor KrF, som jeg tror vil føre til flere omkamper.

Jeg trenger hjelp! Er det noen her som kjenner noen med abonnement på Sydney Morning Herald? Jeg har behov for å lese en nettartikkel i arkivet deres. Hjelp mottas med stor takk.

Norge etter krigen: Vi skal bygge frihetens forpost her nord, så de som kommer etter oss tar over et bedre land! Norge 2024: Se til å forplante deg, så jeg får godt stell på sykehjemmet! Mvh Gen X og millennials, vi som er viktigst – også i 2060.

Perspektivmeldingen får statsråder til å blande seg i folks soverom, og den får Rødt-politikere til å høres ut som NAV på sitt mest moralistiske. Ironisk nok er meldingen tilbakeskuende, den søker ikke i realiteten framover. Perspektivmeldingen er blitt en ulykke for norsk politikk.

Første kommentar i Morgenbladet: Nå har statsministeren og arbeidsministeren hentet frem sin indre Gerhardsen. Jeg sikter altså til Rune, ikke Einar. I en åndelig oppfølger av Gerhardsens «Snillisme på norsk» hytter de to med neven mot samtiden.

Hoinndaga. Æsj

Hei, jeg heter Snorre og jeg vet alt, absolutt *alt*, om progrock-dinosaur-megabandet Yes. Test meg!

– Er det en berøringsvegring for å se på de menneskelige konsekvensene etter 22. juli? Det kan virke sånn, skriver Gro Lindstad, generalsekretær i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

Det er sommer. Det er byvandring. Det er røverhistorier. Det er NY SESONG TRØNDERHISTORIE MED TERJE BRATBERG

Jeg går med et håp om at maktpersoner som Klinge, snarere enn å bedrive latterliggjøring av typen «Hane, høne eller ‘hene’?», begynner å forholde seg til den fysiske virkeligheten og erfaringene som bevegelsen hun kritiserer, lever i. Og at hun spør seg selv hvem som egentlig polariserer her.

De optimistiske dagene der Unge Høyre ropte ut at «nasjonalstatens grenser får mindre og mindre betydning» er over, for å si det mildt. Jeg har lest det nye partiprogrammet de skal behandle på helgens landsmøte.

Jeg har sett science fiction-filmer med mer realisme i seg, enn sykefravær-løftene til det nye byrådet i Trondheim. Dersom byrådet til Kristian Dahlberg Hauge (H) lykkes med dette, skal jeg egenhendig komponere en arie til hans ære og fremføre den selv.

Senterpartiet i Trøndelag fylkesting inngår i de blågrønne som innfører karakterbasert opptak i fylket. Trondheim Senterparti gjør her det som vel må kunne kalles et åpent opprør:

Det er noe helt utpreget provinsielt og harry over den (ny?)trondheimske ideen om at en ikke kan ha synlig verdiskaping i et bybilde. Nesten så en blir svimmel av å se bystyrepolitikernes desperate jakt på arealer til næringslivet, samtidig som de er villige til å bygge boliger over hele Nyhavna (!)

Bruddet med Aps tidligere argumentasjon ad. anerkjennelse av Palestina gjør at Norge nå peker i en retning Barth Eide selv har pekt i over ti år, i motsetning till mange partifeller, og ofte med høyere utestemme enn det øvrige utenrikspolitiske etablissementet.

Vi vil helst ha et storting som speiler «folk flest», som er representativt – et ekte lekmannsstyre. Men når representanter ikke lenger ønsker gjenvalg, er det likevel påfallende at mange av dem må forklare – gjerne i ganske personlige vendinger – hvorfor de ikke lenger vil sitte på Stortinget.

– Under all støyen finner vi reelle problemer: Hat, diskriminering, historisk sjåvinisme og hverdagsrasisme. Alt dette finnes og burde være innlysende, på tross av ytre høyres forsøk på å tåkelegge med begrepsbruk, skriver Bård Larsen, historiker i Civita.

– Den som med sikkerhet slår fast at det blir borgerlig valgseier neste år, er både historieløs og lat. De rødgrønne risikerer dermed å gå i 2009-fella: 'Whoops, vi vant valget'.

Rikspressen og greier! Det blir skikkelig vemodig, men i høst forlater jeg Trønderdebatt og får en jobb jeg både gleder meg fryktelig til, og tror jeg vil lære masse av: Jeg skal bli kommentator i Morgenbladet!