Ine Eriksen Søreides beste statsministerargument, kan bli så enkelt som at hun er mer ansvarlig enn Sylvi Listhaug. Om da ikke det nye Høyre ødelegger det argumentet, skriver Aslak Bonde.

Det er langt flere nordmenn med minoritetsbakgrunn i Norge enn i norsk film. – Det kan virke som om det bare er etnisk norske nordmenn som får lov til å fortelle de små historiene, sier regissør Iram Haq.

Stilling ledig: Bare umulige oppgaver.

Den kulturelle veven som nå omgir det VM-klare norske herrelandslaget i fotball er av det bakoversveisskapende slaget, skriver Bernhard Ellefsen.

Hvis det er noe Rødt-politikerens fylleeskapade forteller oss, er det at å drive direkte demokrati som enmannsforetak på den måten Kristjánsson gjør det, kommer med en enorm menneskelig kostnad, skriver Ingeborg Misje Bergem.

Stordalen ønsket nok at Morgenbladet skulle gjøre en 180 graders U-sving i møte med hotellet hans. Nettopp derfor blir det litt symbolsk når jeg havner på rom 360, skriver Gaute Brochmann.

Det Støre-regjeringen kan beskyldes for, er at den aksepterer at den er svak, skriver Aslak Bonde.

Andelen som bruker bil på daglige reiser i de største byene våre, går opp, skriver Ulrik Eriksen.

– F… you, tenker jeg når noen forteller meg at jeg har minnene, sier Siri Hustvedt.

Debattene om lærerens autoritet, innholdslister og konsentrasjonsvansker hopper bukk over enhetsskolens grunnleggende problem: At ingen elever er like, skriver Kristine Heier.

Tyrkia, Hellas, Storbritannia, EU: Alle vil ha innflytelse over Kypros. I bakgrunnen lurer Russland, som har et så fast grep om Kypros at øya er blitt kalt en marionettestat for Putin.

Hvorfor provoseres vi av mor og sønn Høiby, spør Lena Lindgren.

Mette-Marit har sittet på scener og i togseter, hun har hilst på lesere og lånere, hun har blitt slept rundt i verden med norske forfattere hengende i frakkeskjøten. Hun har rett og slett gjort en jævla jobb, skriver Bernhard Ellefsen.

Farlige pilledoser, skatteunndragelser og selvmord: En evaluering ved forskningslaboratoriet Simula avdekker hvilke kritiske feil KI-verktøyene kan gjøre i det norske byråkratiet og helsevesenet.

Burger King svarte med en video av sjefen, Tom Curtis, som tar en grådig bit av en «Whopper» og gliser fornøyd med saus på overleppa. Sånn skal en sjef for en burgerkjede gjøre det.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen fikk det slik han ønsket. Om danskene også gjorde det, er i beste fall uklart, skriver Ask Hansen.

«Jo Nesbøs Harry Hole» er karikert, virkelighetsfjernt og gjennomgående harry, men aldri kjedelig.

Innholdslistene i musikkfaget inneholder massevis av musikk og låter jeg selv som voksen skulle ønske jeg hadde hørt, skriver Ando Woltmann.

– Menns utfordringer omtales på en annen måte enn kvinners. Det ligger ofte mellom linjene at det er selvforskyldt, sier Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampe.

– Det at det finnes skadelig innhold, gir ikke ansvar i seg selv, selv om selskapene ikke gjør nok for å fjerne det. Men hvis de designer avhengighetsskapende algoritmer som gir barn en opplevelse de ikke klarer å rive seg løs fra, så handler det om design, sier saksøkernes advokat.

Arbeiderpartiets helt uforståelige varslede alkobonanza midt i barnas sommerferie er et skrekkeksempel på at partiet tøffer seg, skriver Snorre Valen.

På 1940-tallet gjennomførte en gruppe intellektuelle på flukt fra Hitler en ambisiøs studie av retorikken til amerikanske høyreekstreme. Funnene deres er sjokkerende aktuelle i dag, skriver Frode Helland.

Bekymringen for ikke å fortelle alt alltid trumfer selvbeherskelsen og selvstendig redaksjonell vurdering hver eneste gang, skriver Bernhard Ellefsen.

Finansieringen av den norske tankesmien Langsikt reiser spørsmål om hvem tankesmien representerer, sier Inga Strümke. Ingen bestemmer hva Langsikt skal mene, svarer fagsjef Aksel Braanen Sterri.

Hvor redde skal vi være for KI?

«Både redaktørstyrte og sosiale medier har gjennom flere tiår ukritisk videreformidlet beretninger om militær disiplin, utstrakt bruk av ulønnede praktikanter og kulinariske genier med kultlederstatus.»

NRK-intervjuet med Mette-Marit bærer preg av underholdningsjournalistikkens «snakker ut om den vanskelige tiden», heller enn en konfronterende, hardtslående nyhetsutspørring, skriver Ingeborg Misje Bergem.

– Sykt provoserende når du har de to mannfolkene som sitter og drikker seg fulle på bar for å bli enige om lønnen i store deler av kvinnedominert sektor, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Nettavisens Erik Stephansen synes Morgenbladets artikkel om en konflikt rundt Kulturrådets tildeling og påfølgende annullering av støtte til Impure Company er «den pussigste reportasjen» han har lest i år. Kulturredaktør Bernhard Ellefsen svarer:

Det iranske regimet trenger ikke stort mer enn å overleve for å erklære seier over USA og Israel. For folk i Midtøsten er konsekvensene dramatiske uansett hvilken retning krigen går, skriver Bendik Sørvig.

«Jeg tror faktisk det er større sjanse for en økt ressursbruk om alle de involverte – politikere og pengefolk, arkitekter og opprørere – fant frem til en felles idé om hva som er god arkitektur.»

Hadde bare alle utstillingene på Arkitekturmuseet vært like intuitivt tiltalende som arkitekturen, skriver Gaute Brochmann.