Selv prins Andrew hadde kuttet båndene til Epstein flere år før vår kronprinsesse ble del av Epsteins hoff, skriver Lars West Johnsen.

Ap-regjeringen har lav tillit når det kommer til fattigdomsbekjempelse, skriver Kristian Skard.

Ola Borten Moe serverer en argumentasjon som er skreddersydd for enhver fremmed makt som vil utfordre norsk suverenitet i Arktis, skriver Eivind Trædal.

Oljefondet behandles som et sexleketøy: Vi leker med det alene og nekter å dele, skriver Hedda Aasland.

Forestillingen om at dette går seg til er ikke lenger bare blåøyd. Den er farlig – og medløpersk, skriver Jo Moen Bredeveien.

En idé: Skattlegg tech-gigantene, og la dem betale tilbake det de har tappet avisene for, skriver Axel Fjeldavli.

Ni Oscar-nominasjoner til «Affeksjonsverdi» er som et eventyr skrevet i gullskrift, skriver kulturredaktør Mode Steinkjer.

Venstre-ledelsen gjorde som strutsen, stakk hodet i sanden, skriver Kjell Werner.

Det er på ingen måte sikkert at Høyre igjen kommer til å bli det største borgerlige partiet, skriver Kristian Skard.

Donald Trump var et verktøy, et våpen for ekstremt mektige, dypt reaksjonære og paranoide krefter i USA.

Fleire investorar har argumentert for at Grønland kan bli ein såkalla fridomsby, utan særleg med statlege reguleringar, skriv Trine Østereng.

En liten hendelse kunne utløse intense følelser og full krise. Da Jørgen og Thyra fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse, falt mye på plass.

Bare amerikanerne selv kan stagge galskapen, skriver Lars West Johnsen.

EU-saken vil kunne få tung innflytelse på de interne maktforholdene i Ap, skriver Kristian Skard i Politisk ukeslutt.

I fjor, etter et innlegg om Israels krigføring på Gaza, ble kommentarfeltene igjen smekkfulle av hatefulle innlegg, skriver Svein Tore Bergestuen.

Enda viktigere enn hva som vil skje i Venezuela framover, er spørsmålet om hva som kan skje med alle oss andre.

Tariffavtaler gjør arbeidsmarkedet mer effektivt.

I 2026 kommer den store testen for Jonas Gahr Støre, skriver politisk redaktør Kristian Skard.

Den som leter etter eksempler på vestlig samfunnskollaps, vil finne flere av dem i dagens Russland eller dagens USA enn i Europa, skriver Eivind Trædal.

Trofaste seere og lyttere ofres i jaget etter å nå de unge, skriver Cornelia Kristiansen.

– Det var jo på en måte Jesus som kom tilbake. Og så fant han den bortkomne sønn, Jonas.

Valget i USA neste år er en matchball i den globale kampen, skriver Lars West Johnsen.

Frps egen suksess blokkerte veien til regjeringsmakt.

– Jeg tror folk er mer åpne for å få julestemning tidligere. Man bruker november på å ordne, for så å kunne nyte desember.

– Sosialdemokratier i Europa, som Danmark, beveger seg til høyre for å demme opp for ytre høyre. Det regjeringen gjør er en refleks av det som skjer i Europa.

Identitetssjekk selges inn som det saliggjørende for å bekjempe Big Tech, men det vil tvert imot styrke dem, skriver Cornelia Kristiansen.

– Vi blir bekymret for at dette kryper stadig nærmere. At jo flere kriminelle det blir, jo lettere blir det å rekruttere barn.

Jeg har i denne kommentaren skissert noen ideer til forbedring av Nav-systemet, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg blir erstattet med nye broilere, skriver Kjell Werner.

Rabulistene i Rødt er på innsiden, skriver Jo Moen Bredeveien.

Krigen vil ikke stoppe før Russland slutter å krige, skriver Cornelia Kristiansen.

– Et resultat av Russlands politikk.

– Prinsipper som rettssikkerhet og prosessrettferdighet utfordres.

Vil jobbe for norsk, islandsk og grønlandsk medlemskap.

Vi må leg­ge fra oss ide­en om at det ikke ska­pes ver­di­er i det of­fent­li­ge, skriver Cornelia Kristiansen.

– «Worst case scenario» er jo at det blir regjeringskrise hvis de fire rødgrønne partiene ikke blir enige med Arbeiderpartiet i Stortinget, sier valgforsker Johannes Bergh.

– Vi tror de beste løsningene fins i sentrum.

Etter å ha hørt Stoltenberg i fri dressur på årets konferanse, slår det meg at han har inntatt rollen som politisk festbrems, skriver Kjell Werner.

Plutselig kan vi ha det gående i et race mot en stadig mer ytterliggående høyreside, skriver Jo Moen Bredeveien.

Rikspolitikerne har i realiteten ikke tiltro til at man lokalt vil innbyggernes beste, skriver Kjell Werner.

– Det som skulle være en vei inn til alt da man gjennomførte Nav-reformen, har heller blitt til mange stengte dører.

– Hvis vi ennå ikke skjønner alvoret, risikerer vi å få et mye tøffere og farligere samfunn, sier Jan Bøhler.

Jeg tror de kjemper en enorm kamp i Helse-Norge for å bli tatt på alvor, skriver Sigrid Bonde Tusvik.

Våger USA det de ikke gjorde i 1944? spør Lars West Johnsen.

– Demokrati, demokrati, demokrati. Det er ensomt å stå utenfor i den tida vi lever i nå.

Det er slett ikke sikkert at virkeligheten under Ine Eriksen Søreide blir like rosenrød som mange i Høyre nå drømmer om.

Statsbudsjettet: Venstre frir til Rødt.