Frå hirdskråen: «Snøgt skjemmes godt drikke i ureint kar, og stutt skinner strålende malm i skittent skrin»

@oarn.bsky.social Fin trelagsanalyse dere hadde av diktet “Én vise kan jeg.” 1. Dere sier det samme 2. Det biter ikke på meg 3. Dette er regissert Fristende å legge på nok et lag: Ørnen (høvdingen) følger sin natur og gjør det som er naturlig for ørner (høvdinger). Jeg har ikke gjort noe galt

Skules minneverdige ord fra forhandlingsmøtet i 1233: Eina kann eg wijsu: Ari sat a steini Og hina adra Ari sat a steini Aull er sem ein sie. Ari sat

Heimskringla-manuskript nummer fem: Gullinskinna Dateres på bakgrunn av et bevart blad til ca. 1400. Håndskriftet ender opp i Danmark (sannsynligvis via Norge) Resten brant i 1728.

Heimskringla-manuskript nummer fire: Jöfraskinna ble en gang mellom 1300-1325. Det har vært debattert hvorvidt skriveren er norsk eller islandsk, men moderne forskning har falt ned på det siste alternativet. Inneholder Hkr1 og HKRIII+Sverres saga og Håkon Håkonssons saga.

Búendr þykkja mér baztir, byggt land ok friðr standi Sigurd Jorsalfare om folket sitt

Eirspennill: datert til første fjerdedel av 1300-tallet. Håndskriftet inneholder en del norvagismer, men det antas at forfatten var islandsk. Inneholder siste del av Heimskringla, Sverres saga, Baglersaga og Håkon Håkonssons saga. Eid av erkebiskop Trond Gardarson på slutten av 1300-tallet.

Codex Frisianus (eller Frissbok) skrevet på islandsk i Norge eller på Island på begynnelsen av 1300-tallet, for så å bli eksportert til Norge. Håndskriftet inneholder prologen, Hkr1 og HKR3+Håkon Håkonssons saga. Inneholder også en del innskudd fra Morkinskinna som har fortrengt materialet fra HH.

Sagahåndskriftet Kringla ble skrevet på islandsk rundt 1258-1264. Sannsynligvis kom det nokså raskt til Norge. Det inneholder hele Snorre utenom prologen - og Skaldatal. Det ble brukt av Mats Størsson i hans oversettelse rundt 1550. Brant i 1728, men ett blad er bevart.

I 1801 bodde 9000 personer i Kristiania. I 1855 hadde befolkning nådd 40 000.

“Bergen kalles også Biorgyn, Biorgvin, Bærgvin, Biorgin i det gamle norske språk, mens Plinius kaller den for Bergos, skriver Edvardsen”

Frå Gulatingslova: “No eggjar ein mann ein annan på seg som ein eggjar bjørn, eller stemner han til holmgonge, um hin då gjer han mein, då er han rettlaus”

Peder Claussøn Friis forklarer opphavet til navnet Tambarskjelve: «der hafuer oc den stercke Skytter Einar Tambeskielter skudt en Piil en halff Fierding langt met sin Bue Tamb, om vi skulle troe Røctet oc Steenene, som der om opreiste ere.»

I Peder Claussøn Friis verk kommer det en beskrivelse av samisk styrke eksemplifisert gjennom deres buer: Finnerne ere magre oc strinde Folk oc dog megit sterkere end andre Mennisker saa som mand kand prøve paa deris Buer, huilcke en Norsk Mand kand icke drage Halffparten saa langt op som Finner

Peder Claussøn om ål: “Aael er der oc, baade i salt oc ferske vand, men ingen norsk vil æde den, men holder den for ormens broder”

Sverre Bagge om Kongespeilet: “Det som interesserer oss i dag er ikke likheten, men annerledesheten: det fremmede verdensbildet og de glimtende verket gir av et samfunn forskjellig fra vårt. (…) Å lese Kongespeilet er som å reise i et fremmed land og lære om samfunn og mennesker som er annerledes.

Ødeleggelsen av bibliotekene i Stavanger og Nidaros i 1537: «Saaledis hafuer en, ved Nafn Otto Stigsøn, opbrend paa Trondheims Kirkegaard det skiøne Liberii oc mange nyttige Bøger oc breue, som vare i Trondheims Capittela, oc saaledis handlede Tord Rodde i Stavangers Capittel.”

Fra Peder Claussøn Friis’ Norrigis Bescriffuelse: Blant anden skiøn Bygning i denne By kand oc regnis den skiøne Kongens Stoel, som er opmuret paa Domkirkegaarden aff besynderlig skiøn huggen Steen, met mange Trapper oc Opgange, paa huilcken Stoel Kongerne sade, naar de lode sig hylde eller krone

Ein græt ikkje gull som aldri gull hev ått

Store ord tarv ein sterk rygg, og dei ber aldri fram.

Peder Claussøn Friis´forklaring av ordet "baggr": "Somme hafue ocsaa kaldet Normænd Bagger, (...). Thi den Tid Kongerne her i Landet, (...) bleffue tuedractig med huer andre, gafue de huer deris Krigsfolck adskillige Nafne, blant huilcke Konning Philippi Folck i Vigen bleffue kallede Baglar,"

«Biðendr byr eigo, en bràðir andróðr» Biende mann eier bør, men brå får andror (motvind) Fra Profectio Danorum in Hierosolymam

Fastr er à foldo fótr (Fast er foten på jorden). Ordtak fra Profectio Danorum in Hierosolymam

Ein fjukande fugl fær noko, ein sitjande inkje. Frå «Gamalt or Setesdal» av Johannes Skar

Fra Gamalt or Setedal: “Det er aldri so langt fjellemillom anna enn trolli møtest”

Pappa kler opp sin sønnen sin i egen (utdaterte) stil: «Erling Skakke hadde gammeldags klesdrakt, lange overskytter og lange ermer på kjortler og skjorter, velske kapper og høye sko. Slik drakt lot han kongen ha så lenge han var ung. Men da Magnus fikk råd i sjøl, kledde han seg staselig.»

Nytt kapittel frå Gulatingslova: Ingen har krav på rettsbot for seg meir enn tri gonger, korkje kar eller kvinne, um han ikkje hemner seg innimillom.

Fra Gulatingslova: No um menn kastar våpni sine og fer i håret på kvarandre, då heiter det venegrin, for det skal ingen mann ha rettsbot.

Peder Claussøn Friis om flatbrødets fordeler: Icke skimler eller mulner heller Flatbrød, som en Part andet Brød giør, men jo længer det giemmis, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar, dog naar det bliffuer saa gammelt at der kommer Mider i, bliffuer det beeskt.

Fra mannhelgebolken i Landsloven: «Det er nidingsdrap hvis noen dreper en lagmann, som er satt til å si fram loven for folk, fordi da hogger han ned alle menneskers rettferdighet»

Hedensk praksis i kristenrett: dette er de saker som hører til villfarelse og hedensk tro: galdresang og trolldomskunster, og at noen kaller en annen mann ridd av troll,spådommer og å tro på at landvetter er i lundene eller i haugene eller i fossene, likeledes å sitte ute for å spørre om skjebnen

Det er bevart mellom 700 og 800 middelalderhåndskrift fra Island. Fra Norge er tallet 125 (de fleste er lovhåndsskrift fra 1300-tallet)

Det siste brevet man har på norsk (før dansk tok fullstendig over) er fra 1584 i Kviteseid. Seglene til lagrettemennene Steinar Kjetilsson og Aslak Sellesson hang under dette jordskiftebrevet

Litt om ungarsk: 75% av talt ungarsk kommer fra finsk-ugrisk

Ordspråk fra Hirdskråa (1270-tallet): Mer roser den kloke åkerbrukeren de jordene som i begynnelsen bar ugras, men siden god grøde, etter de ble renset, enn de som aldri bar grøde, verken god eller dårlig.