- Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet, skriver Kjetil Wiedswang:

Hvordan bevare en regelbasert handelsorden når sikkerhetspolitikken dominerer? Lars Peder Nordbakken i Minerva:

"Alfred Hugenberg trodde han kunne bruke Hitler for å knuse sine politiske motstandere. Det gikk på ingen måte bra. Historien om hans feilvurderinger viser hvordan medløperi, mediemakt og forakt for demokratiet kan få skjebnesvangre konsekvenser, med urovekkende paralleller til vår egen tid."

- Dersom nasjonal sikkerhet blir en generell begrunnelse for handelspolitikk, risikerer man en undergraving av det multilaterale handelssystemet, skriver Lars Peder Nordbakken:

- Mens EØS-avtalen er blitt mer krevende å håndtere, er Norge blitt dårligere på å forvalte den, skriver Sindre Stenersen Øksby:

- Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende, skriver Susanne Haaland:

Les Kristin Clemets minneord om Stein Erik Hagen:

- Debatten om formuesskatten er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektiver som den politiske høyre- og venstresiden har på økonomien og samfunnet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten:

- Vi skal kunne granske fortiden kritisk, men det må gjelde all historie, skriver Skjalg Stokke Hougen om boken "Coming Clean":

- Når makten kobles på tvers av politikk, økonomi og teknologi, trues selve grunnlaget for et liberalt demokrati, skriver Lars Peder Nordbakken:

Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye, skriver Kjetil Wiedswang:

Kristendommen har tradisjonelt vært bærer av sterke etiske idealer knyttet til nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for de svakeste. Når troen i stedet brukes som et frikort for å forsvare undertrykkelse, vold eller diskriminering, beveger man seg da ikke bort fra troen?

- I en tid med tiltagende maktkonsentrasjon, spesielt i skjæringspunktet mellom teknologi, informasjon, politikk og kapital, trenger vi noe mer enn sporadiske mottiltak på ad hoc-basis, skriver Lars Peder Nordbakken:

- Det er opp til de sivile og politiske motkreftene å forhindre at autoritære krefter vinner fram og slår kloa i institusjonene, skriver Bård Larsen i Dagsavisen:

- Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an, skriver Skjalg Stokke Hougen:

I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge, skriver Per Christiansen:

Det er ikke i seg selv et poeng at regjeringen har «kontroll» på Stortinget. Men det er poeng at vi får en politikk som henger sammen og er forutsigbar. Den borgerlige opposisjonen har et ansvar for å bidra til det. Men det er regjeringen og dens parlamentariske grunnlag som har hovedansvaret.

- Ungarn er ikke lenger et fullverdig demokrati. Politikken har vært en katastrofe for Europa og en tragedie for det ungarske folk, skriver Eirik Løkke:

- Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner, skriver Kjetil Wiedswang:

Ukraina har overlevd en tøff vinter og har vært på offensiven i første del av 2026. I samtale med Eirik Løkke forteller avtroppende leder i Fritt Ukraina og ny leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Peter Christian Frølich, hvorfor han er mer optimist på vegne av Ukraina enn på lenge:

Lars Fr. H. Svendsen kombinerer i dette essayet tre ulike tenkere - sosiologen Aladin El-Mafaalani, filosofen Ernst Cassirer og idéhistorikeren Anton Jäger - for å forsøke å få et slags grep om tillitskrisen i demokratiet:

- Vrakingen av Asle Toje som taler på 17. mai er et sykdomstegn for det norske ordskiftet, skriver Skjalg Stokke Hougen:

Europas mest ytterliggående krefter samles i Budapest for å erklære liberalismens død og autoritære ledere som løsningen. Historien har hørt lignende toner før – og sjelden med gode utfall. Bård Larsen skriver i Minerva:

- For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Men svensker og franskmenn kom til unnsetning, skriver Kjetil Wiedswang:

- Med Trump i Det hvite hus trenger vi en motkraft fra USAs tidligere medspillere som kan ta vare på den liberale verdensorden. Her kan og bør de nordiske landene spille en sentral rolle, skriver Jan Erik Grindheim:

Kan «sløsedebatten» bli bedre – til glede for både politikere, offentlig ansatte, fagøkonomer og forvaltningen? Kristin Clemet i Altinget:

Partiet Fidesz har hatt makten i Ungarn siden 2010, men denne dominansen kan brytes ved parlamentsvalget i april. Og hvis ikke, hva da?

Både verden og Norge er i endring. Det er på tide med en ny EU-debatt, skriver Per Christiansen:

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé. Mathilde Fasting skriver i Dagens Næringsliv:

- Donald Trump tar en enorm politisk risiko gjennom sine handlinger i Midtøsten, skriver Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad:

- Ingen ideologi er immun. I alle politiske tradisjoner finnes en kime til radikalisering, skriver Bård Larsen i Dagsavisen:

- Russlands digitale sensur har lenge vært rettet mot opposisjonelle og uavhengige stemmer. Nå rammer innskrenkningene også ytringsrommet til regimets egne støttespillere. Les artikkelen skrevet av Helal Said, studentpraktikant i Civita:

- De blå krangler. Statsministeren vet ikke riktig hvor rød hun er. Russere og amerikanere kan blande seg inn. Kjetil Wiedswang skriver om den danske valgkampen:

- Skillet mellom sport og politikk er mer uklart en noensinne. Mens autoritære krefter bruker utøvere og deres bragder som brikker i sitt maktspill, er motstanden mager, skriver Bård Larsen:

- Det beste ville være, for Ungarn og befolkningen som helhet, om Fidesz-regjeringen tapte valget og godtok tapet. Det ville være best også for EU. Les Per Christiansens brev fra EU:

- De som tror at alternativet til det amerikanske imperiet er en ubesudlet form for nasjonal selvstendighet, vil få seg en kalddusj, skriver Torkel Brekke:

- God anger, som peker mot den man ønsker å bli, er en forutsetning for å være et moralsk velfungerende menneske, skriver Lars Fr. H. Svendsen:

Den største trusselen mot bistandens legitimitet er ikke kritikken fra ytre høyre. Det er mangelen på en oppdatert og ærlig begrunnelse. Les Torben Bjørke-Henriksen i Aftenposten:

Kan kommunene begrense anbudskonkurransene slik at bare ideelle organisasjoner kan delta? Nytt "Brev fra EU":

Hva er frihet? Ny episode av podcast-serien "Jakten på det borgerlige":

Etterpåklokskap er bra. Men den kan drives for langt, skriver Kristin Clemet:

- EUs regjeringssjefer møttes torsdag øst i Belgia for å snakke om det som opptar dem mest: Hvordan sørge for at Europa kommer økonomisk på offensiven i Trumps, Xis og Putins verden?

- ikke noe tyder på at monarkiet står for fall. Bagehot tok feil, institusjonen har overlevd både dagslys og blitzlys og har tross motgang vist stor evne til omstilling, skriver Kjetil Wiedswang:

- Europeere flest frykter usannheter og ufyseligheter spredd på nettet og mener at EU bør gjøre noe med saken. Franske diplomater går i spissen med memer og vitser i kampen mot russiske nettroll og KI-rariteter fra Det hvite hus, skriver Kjetil Wiedswang:

Republikanerne har hatt mange sjanser til å stoppe Trumps skadelige politikk. Hvorfor gjør de det ikke? Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad:

- Dette vil sannsynligvis tvinge frem et mer fleksibelt EU, skriver Kjetil Wiedswang:

- Forskere, kommentatorer og næringslivsledere maser, men landets to største partier har for mye å tape på en debatt om norsk EU-medlemskap, skriver Kjetil Wiedswang:

Lars Fr. H. Svendsen i Aftenposten:

"Donald Trump forsøkte å skaffe seg Grønland med metoden fra eiendomshandler på Manhattan. Han mislyktes. Presidenten klarte til gjengjeld å forene Europa – og så frøene til en liberal global anti-Trump-allianse."

- Norge er altfor dårlige til å prioritere mellom ulike gode formål, skriver Hans Jacob Huun Thomsen: