- EU er dermed der unionen ofte har vært. Status quo er svært lite å trakte etter, men forandring fremstår som nær umulig, skriver Kjetil Wiedswang:

- Europa imponerer rett og slett i all sin variasjon, og ikkje minst når ein ser kor lett det trass alt er å oppleva desse variasjonane, skriver Jan Erik Grindheim:

- Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå, skriver Clemet og Fasting:

- Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten, skriver Bård Larsen:

- Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd, skriver Silvija Seres og Lars Peder Nordbakken:

- Med prestemangel og færre kirkebesøk er det et åpent spørsmål hvor lenge kirken kan opprettholde sin særstilling, skriver Kjetil Wiedswang:

- I fotballen aksepterer vi at noen har et større talent enn andre, at innsats og konkurranse betyr noe, at noen blir rikere og mer beundret enn andre, og at dette er noe både laget og Norge tjener på. Av en eller annen merkelig grunn gjelder ikke det samme i næringslivet, skriver Kristin Clemet:

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp, skriver Kjetil Wiedswang:

- Demokratiet er i krise fordi folket er i krise, mener Christian Egander Skov. Skjalg Stokke Hougen skriver om hans nye bok:

- Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi, skriver Kjetil Wiedswang:

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?

Hvilke konsekvenser har det at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert? Les Kristin Clemet i Aftenposten:

- Den nye aktive næringspolitikken er også skadelig, fordi den fører til at vi slår hverandre i hodet med hverandres sløsing, skriver Lars Kolbeinstveit:

De mest ihuga tilhengerne og motstanderne av EU vil gjerne ha debatt om norsk medlemskap nå, men foreløpig foregår den i det politiske skumringslandet. Hva kan sparke i gang en ny norsk EU-kamp?

- Det bør gå an å bidra til en mer samlende og mindre kontroversiell Pride-feiring, skriver Kristin Clemet:

Bryr Trump seg om mellomvalget? Eirik Løkke i Stavanger Aftenblad:

Hvordan står det til med ytringsfriheten i vestlige demokratier? Jacob Mchangama i samtale med Mathilde Fasting:

Martin Heidegger var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer – og samtidig en politisk katastrofe. Hvordan kunne en tenker som viet sitt liv til spørsmål om sannhet, autentisitet og menneskelig eksistens ende opp som nazist?

- Fremskrittspartiet vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer? Lars Kolbeinstveit i Aftenposten:

- Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring, skriver Eirik Løkke:

- I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Bård Larsen i Dagsavisen:

- Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv:

Kristenkonservatismen har et påfallende selektivt forhold til frihet, skriver Lars Fr. H. Svendsen:

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?

Kamerat Jesus vender tilbake! Kjetil Wiedswang om Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaugs bok Sosialistenes guide til Bibelen:

Hvordan oppstår politisk og økonomisk maktkonsentrasjon, og hvordan kan vi mest effektivt motvirke dens negative konsekvenser?

- Budsjettprosessen i Stortinget er på et farlig spor. De voksne i salen bør bli enige om strammere kjøreregler, skriver Steinar Juel:

Er det bra for ettåringer å være i barnehage? Og hvorfor er en ung politiker så provoserende?

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé, skriver Skjalg Stokke Hougen:

- Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet, skriver Kjetil Wiedswang:

Hvordan bevare en regelbasert handelsorden når sikkerhetspolitikken dominerer? Lars Peder Nordbakken i Minerva:

"Alfred Hugenberg trodde han kunne bruke Hitler for å knuse sine politiske motstandere. Det gikk på ingen måte bra. Historien om hans feilvurderinger viser hvordan medløperi, mediemakt og forakt for demokratiet kan få skjebnesvangre konsekvenser, med urovekkende paralleller til vår egen tid."

- Dersom nasjonal sikkerhet blir en generell begrunnelse for handelspolitikk, risikerer man en undergraving av det multilaterale handelssystemet, skriver Lars Peder Nordbakken:

- Mens EØS-avtalen er blitt mer krevende å håndtere, er Norge blitt dårligere på å forvalte den, skriver Sindre Stenersen Øksby:

- Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende, skriver Susanne Haaland:

Les Kristin Clemets minneord om Stein Erik Hagen:

- Debatten om formuesskatten er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektiver som den politiske høyre- og venstresiden har på økonomien og samfunnet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten:

- Vi skal kunne granske fortiden kritisk, men det må gjelde all historie, skriver Skjalg Stokke Hougen om boken "Coming Clean":

- Når makten kobles på tvers av politikk, økonomi og teknologi, trues selve grunnlaget for et liberalt demokrati, skriver Lars Peder Nordbakken:

Den britiske regjeringen vil ha en ny avtale med EU som minner om EØS. Brexit har kostet for mye, skriver Kjetil Wiedswang:

Kristendommen har tradisjonelt vært bærer av sterke etiske idealer knyttet til nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for de svakeste. Når troen i stedet brukes som et frikort for å forsvare undertrykkelse, vold eller diskriminering, beveger man seg da ikke bort fra troen?

- I en tid med tiltagende maktkonsentrasjon, spesielt i skjæringspunktet mellom teknologi, informasjon, politikk og kapital, trenger vi noe mer enn sporadiske mottiltak på ad hoc-basis, skriver Lars Peder Nordbakken:

- Det er opp til de sivile og politiske motkreftene å forhindre at autoritære krefter vinner fram og slår kloa i institusjonene, skriver Bård Larsen i Dagsavisen:

- Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an, skriver Skjalg Stokke Hougen:

I 2026 er det ti år siden folkeavstemningen som førte til at Storbritannia forlot EU i 2020. Det ser imidlertid nå ut til at tyngdepunktet blant britiske velgere er forskjøvet i retning av at Brexit var uheldig. Dette kan få betydning for den kommende EU-debatt i Norge, skriver Per Christiansen:

Det er ikke i seg selv et poeng at regjeringen har «kontroll» på Stortinget. Men det er poeng at vi får en politikk som henger sammen og er forutsigbar. Den borgerlige opposisjonen har et ansvar for å bidra til det. Men det er regjeringen og dens parlamentariske grunnlag som har hovedansvaret.

- Ungarn er ikke lenger et fullverdig demokrati. Politikken har vært en katastrofe for Europa og en tragedie for det ungarske folk, skriver Eirik Løkke:

- Europas ledere håper at Viktor Orbán taper valget i Ungarn på søndag. De største endringene i EU kan komme hvis han likevel vinner, skriver Kjetil Wiedswang:

Ukraina har overlevd en tøff vinter og har vært på offensiven i første del av 2026. I samtale med Eirik Løkke forteller avtroppende leder i Fritt Ukraina og ny leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Peter Christian Frølich, hvorfor han er mer optimist på vegne av Ukraina enn på lenge:

Lars Fr. H. Svendsen kombinerer i dette essayet tre ulike tenkere - sosiologen Aladin El-Mafaalani, filosofen Ernst Cassirer og idéhistorikeren Anton Jäger - for å forsøke å få et slags grep om tillitskrisen i demokratiet: